En øy. Tusen opplevelser.
Bo på Sri LankaVerktøyAlle artiklerNorskSvenskaDansk
Sri LankaportalenDin norske reiseguide til Sri LankaEn øy. Tusen opplevelser.

Opplevelser

Isurumuniya – bergtempel og steinrelieffer i Anuradhapura

Isurumuniya er et konsentrert møte med steinkunst i Anuradhapura. Her står ikke en enorm stupa alene i sentrum; fjell, vann og relieffer spiller sammen ved et tempel med en liten arkeologisk samling. Se særlig etter elefantene ved dammen, den sittende mannen med hestehodet bak seg og relieffet kjent som Isurumuniya Lovers. Du får mest ut av besøket ved å granske hvordan figurene er laget, og la de omstridte navnene være et åpent spørsmål.

Av redaksjonen på Sri LankaportalenPublisert 5 min lesetid
Buddhafigur og malte figurer ved Isurumuniya, fotografert i 2010.
Buddhafigur og malte figurer ved Isurumuniya, fotografert i 2010. Foto: Prof Ranga Sai, Buddha Isrumuniya.png · CC BY 4.0 · WebP, skalert og beskåret.

Et tempel formet av berg og vann

Tempelet ligger sør for Sri Maha Bodhi, ved Tissa Wewa. Bergformasjonene fortsetter fra det nærliggende Ranmasu Uyana, den gamle kongelige parken. Det gjør landskapet rundt tempelet relevant, ikke bare dekorativt. Se hvordan en ujevn bergflate blir til vegg, hvordan en fordypning gir rom, og hvordan vannet legger en vannrett flate foran steinen. Sammenhengen er en viktig del av opplevelsen av relieffene.

Begynn gjerne med et blikk på hele anlegget før du går tett på detaljene. Isurumuniya er både et religiøst sted og et sted der arkeologiske gjenstander formidles. Det betyr at bildene kan møtes på forskjellige måter: som kunst, som historiske spor og som del av et helligområde. Ingen av disse innfallsvinklene krever at alle skulpturene må ha samme alder eller samme opprinnelige funksjon.

Elefantene hører sammen med dammen

Elefantrelieffene er skåret i berget ved vannet. Motivet beskrives gjerne som badende elefanter, og plasseringen gjør den lesningen umiddelbar. Her er ikke dyrene flyttet til en nøytral utstillingsvegg. Bergkroppen og dammen er fortsatt en del av måten du oppfatter dem på. Prøv å skille omrisset fra selve steinflaten: hvor mye må kunstneren hugge bort før du kjenner igjen et hode, en rygg eller en snabel?

Dette er en god anledning til å se forskjellen mellom et relieff og en frittstående skulptur. Figuren frigjøres bare delvis fra underlaget, og former kan antydes med forholdsvis små dybdeforskjeller. Se fra de tilgjengelige plassene langs besøksveien, uten å gå ut på bergflater for å få en bestemt vinkel. Vannstand, lys og skygge påvirker hvor lett formene trer fram; de endrer ikke motivet, men kan endre hvor raskt du oppdager det.

Mannen og hesten gir ingen enkel fasit

Et annet relieff viser en sittende mann med et hestehode bak seg. Start med dette nøkterne innholdet. Mannens stilling, forholdet mellom menneske og dyr og rammen rundt figuren er viktigere for et første blikk enn et ferdig navn. Det er nettopp kombinasjonen som har opptatt kunsthistorikere. Tolkningen må forklare begge figurene, ikke bare finne en gud eller helt som ligner mannen.

Forslagene har vært forskjellige. Noen forskere har knyttet figuren til Aiyanar; en nyere billedanalyse foreslår Mahabali sammen med en offerhest gjennom sammenligning med indiske relieffer. Dette er faglige tolkninger som konkurrerer, ikke to navn på en sikkert identifisert person. Du trenger ikke velge side under besøket. Spør heller hva som faktisk kan ses i steinen, og hvilken ekstra kunnskap om fortellinger, steder og perioder hvert forslag bygger på.

Sammenligning over havet

I diskusjonen om relieffene trekkes sørindiske paralleller inn, blant annet fra Mamallapuram og Namakkal. Det gir et større perspektiv på et lite tempel: kunstneriske uttrykk på Sri Lanka utviklet seg gjennom forbindelser, ikke i et lukket rom. Men en likhet i et motiv er ikke en sikker reiserute for en bestemt billedhugger. Hold forskjellen mellom synlig sammenligning og en historisk forklaring i tankene.

En forskningsartikkel fra 2023 argumenterer for en mulig datering omkring år 700 for mannen og hesten. Dette er en del av argumentet, ikke et sikkert årstall som gjelder hele anlegget. Se heller etter hva sammenligningen lærer deg å legge merke til: sittestilling, figurens størrelse i forhold til rammen og hestehodets plass. En presis observasjon er mer nyttig enn å forlate tempelet med en eksakt dato som kildene ikke kan fastslå.

Kjæresteparet og samlingen

Relieffet kjent som Isurumuniya Lovers er et av stedets mest kjente verk og er knyttet til det arkeologiske stedmuseet. Et gammelt fotografi i British Librarys samling dokumenterer paret som et relieff skåret i liten dybde. Selve tilnavnet er en inngang til motivet, men ikke bevis for bestemte historiske personer. Se på hvordan to menneskefigurer er samlet på en begrenset steinflate, og hvordan nærhet uttrykkes gjennom plassering og kroppsholdning.

Stedmuseet samler arkeologiske gjenstander fra helligområdet. Det gir mulighet til å sammenligne flyttbare steinverk med bildene som fortsatt inngår i berget ute. Let etter opplysninger om funnsted og datering på de aktuelle skiltene. Ikke anta at alle objekter opprinnelig satt på akkurat den plassen du ser dem nå. Flytting til et beskyttet rom endrer både lys, avstand og sammenheng, selv når selve relieffet er det samme.

Helligstedets fortellinger og senere lag

Turistmyndigheten knytter stedet til den gamle betegnelsen Meghagiri Vihara og fortellinger om regnritualer. Den omtaler også tradisjonen om at Tannrelikvien ble oppbevart her da den kom til øya på 300-tallet. Dette er viktig religiøs og historisk overlevering. Det er likevel noe annet enn å kunne datere en bestemt figur ut fra det du ser. Et helligsteds fortelling og en skulpturs tilblivelse er ikke automatisk den samme hendelsen.

Det finnes dessuten tydelig nyere byggearbeider i anleggets historie. Urban Development Authority dokumenterer arbeid med blant annet tak, veranda, gulv og belysning i et prosjekt avsluttet i 2020. Dagens tempelrom må derfor leses som et sted som fortsatt vedlikeholdes og brukes. Ikke betrakt hvert synlig bygningsledd som en ubrutt rest fra oldtiden. Nettopp møtet mellom gammel steinkunst og senere bruk gjør dette til mer enn et avstengt ruinområde.

Besøket i praksis

Avklar dagens adgang til både tempelområdet og samlingen på stedet. De leste myndighetssidene dokumenterer attraksjonen og stedmuseet, men gir ikke en datert garanti for åpning eller billettvilkår på besøksdagen. Ikke regn med at en generell Anuradhapura-billett avgjør alt her. Ved behov for trinnfri adkomst bør du spørre særskilt om veien til museet, dammen og bildene i berget; de forskjellige delene har ikke nødvendigvis samme tilgjengelighet.

La pågående religiøs bruk styre hvor du kan stå, og følg stedets anvisninger ved helligrommet. Avklar fotografering med personalet, særlig inne ved arkeologiske gjenstander. Ranmasu Uyana kan gi en naturlig fortsettelse dersom du ønsker å forstå berglandskapet rundt tempelet, men la selve relieffene få tid først. Et godt besøk trenger ikke mange stopp: elefantene, mannen og hesten og ett verk i samlingen gir allerede tre ulike måter å arbeide med stein på.

Kilder og videre lesning

Kildegrunnlag kontrollert 23. oktober 2026. Åpningstider, trafikk, priser og regler kan endres; kontroller tidskritiske opplysninger direkte hos myndighet eller operatør.

Redaksjonelle retningslinjer · Kontakt oss

Søk